mandag 21. januar 2013

Kirsebærsnø av Ingelin Røssland

Cathrine har bodd i en liten bygd i Hardanger hele sitt liv. Det har også ektemannen Tom Ove som har vært kjæresten hennes siden videregående. Boken starter med at Cathrine har arrangert en stor fest for mannen på hans 40-årsdag og det er da den nye spennende dyrelegen dukker opp. Der mannen har begynt å ta Cathrine for gitt vier denne nyankomne mannen henne oppmerksomhet og interesserer seg i henne. Konflikten som oppstår hos Cathrine danner bakgrunnen for handlingen videre i boken. Vil Cathrine falle for fristelsen eller ikke og hvorfor lar hun seg i det hele tatt friste?

"Kirsebærsnø - roman" av Ingelin Røssland

Jeg anbefalte denne til en kollega nylig som kom tilbake og synes dette var så banalt og kunne ikke helt forstå hvorfor jeg anbefalte den. Jeg har også forstått det slik at flere anmeldelser i aviser har påpekt noe av det samme, at den er triviell og banal. Jeg ser at denne boken ikke kommer til å bli en del av den norske kanon og ei heller blant mine absolutte favorittbøker, men jeg forstår ikke helt denne kritikken. Ingelin Røssland sier i et intervju med Dagsavisen at Kirsebærsnø er "et forsøk på dybde gjennom letthet" og jeg synes i stor grad hun lykkes med det.  Cathrine har alltid stilt opp for alle og nå begynner hun å bli lei av at ingen og spesielt mannen og tenåringsdatteren ser ut til å sette pris på henne. Denne følelsen blir så klart forsterket av at noen (les:dyrelegen) plutselig gir henne en smak av noe hun har savnet. Dette kommer godt frem ved at Cathrine blir mer og mer irritert over småting ved ektemannen ettersom hun blir mer opptatt av den svenske dyrelegen. Boken forsøker ikke å gi noe svar på hva som er riktig for Cathrine eller noen i samme situasjon for dette er ikke en bok om en kvinnes selvrealisering eller noe i den duren. Boken inneholder også en arvekonflikt, vanskelige mor-datter-forhold og små familieavsløringer som kommer til overflaten og gir Cathrine et litt mer nyansert syn på noen av menneskene rundt henne. Disse bihistoriene om familien kunne med fordel vært utdypet noe mer for jeg synes de hadde fortjent mer plass når de først er med i boken. Den har litt for liten plass til bestemor-mor-datter-forholdet synes jeg.  Røssland har ellers et enkelt språk som Forfatterfruen så fint kaller konkret og der er jeg helt enig. Det er kort og konsist, men levende, noe som er en liten kunst i seg selv synes nå jeg.

Jeg synes Kirsebærsnø var både underholdende, tankevekkende og lettlest. Røssland klarer å fenge leseren til tross for at det ikke skjer så forferdelig mye underveis. Det er veldig godt mulig at gjenkjennelsesfaktoren er høyere for kvinner enn menn og kanskje også i visse faser av livet. Jeg må ihvertfall si at jeg synes det var deilig å lese en norsk bok som tar opp tanker og følelser som jeg synes angår meg. Jeg må også ærlig innrømme at jeg har lest annen norsk samtidslitteratur som blir rost opp i skyene og selv om jeg kan se at det språklig sett er godt utført synes jeg det er uengasjerende. Det er også forståelig og flott at de store eksistensielle spørsmålene er viktige og får mye plass i litteraturen, men livet består tross alt av uendelig mange trivialiteter og hverdager som ofte er litt grå og triste. Å få skildret relativt trivielle problemer så godt synes jeg er befriende og forfriskende på et vis. Jeg tror mange kan kjenne seg igjen i behovet for anerkjennelse for disse små tingene man gjør for andre og hvem man er som person i det daglige. Det er kanskje noe med å bli voksen og å ikke lenger kjenne seg som en hovedperson i hverdagen. For noen ganger er det godt å drømme seg bort til en annen og mer idyllisk virkelighet, noen ganger er det fint å filosofere rundt livets store spørsmål, noen ganger er det fint å sette livet litt i perspektiv ved å lese om andre i en vanskeligere situasjon enn seg selv, og noen ganger er det også veldig fint å lese om det "priviligerte" livets kanskje små, men viktige bekymringer. Jeg synes det bør være plass til alt dette og mer til i litteraturen.

Dette er Ingeling Røsslands første roman for voksne. Jeg har lest et par ungdomsbøker av henne tidligere, Handgranateple og Englefjes, som jeg også likte godt.

Andre bloggere om Kirsebærsnø:
Beathes bokhylle
Pervoluto
Kasiopeiia
Bibliotekaren din
Forfatterfruen

Tittel: Kirsebærsnø
Forfatter: Ingelin Røssland
År: 2012
Forlag: Samlaget
Sidetall: 200
Kilde: mottatt fra forlaget for ærlig omtale

6 kommentarer:

  1. En utrolig flott omtale! Jeg falt først for omslaget på boken, men også for omtalen din. Det høres ut som en god bok selv om noen kaller den banal. Jeg setter den på leselisten og takker for fint tips!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det. Er spent på hva du synes om du leser den.

      Slett
  2. Nydelig skrevet om boken!:) Har den heldigvis liggende ellers hadde jeg nok trykket og lånt den på biblioteket med en gang:) Skal kose meg med denne banale boken:)Nydelig omslag må jeg se meg enig i også elsker jeg tittelen kirsebærsnø, samtidig som jeg tenker litt krim når jeg ser tittelen eller shave - is med kirsebær smak. Liker nok den siste assosiasjon best. Ha en fin dag videre!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det:-) Ja, den varer ikke så lenge så du får nyte den mens du kan;-)Is høres bra ut! Ha en fin kveld.

      Slett
  3. Dette var en utrolig god og grundig omtale, Silje!

    SvarSlett

Jeg blir veldig glad om du legger igjen et spor av ditt besøk hos meg:-)